Hei.
Jeg har valgt å kalle denne bloggen for "håp tro og verdighet".
Jeg vil i denne bloggen gå i dybden på begrepet " håp, tro og verdighet", gjennom historien til Julie.
Julie finnes ikke, men hennes historie vil bli laget underveis, på denne bloggen, gjennom hennes reise og kamp for "håp, tro og verdighet.
De av dere som ønsker å være med på denne reisen kan titte innom her i ny og ned og følge med etterhvert som reisen går fremover.
______________________________________________________________
Lille Julie ble født i 1962, på en liten plass i utkanten av Bergen. Hun var yngst av 3 søsken. Under fødselen døde hennes mor, og faren ble aleneforsørger for barna. Huset de bodde i var lite, men koselig, og var omringet av en stor hage som strekte seg ned til vannkanten av en liten innsjø.
Faren til Julie jobbet mye og han hadde liten tid til barna. Det var eldste jenta i huset som måtte ta seg av småsøsknene. Julie merket tidlig at hun var spesiell. Faren ville ikke ha noe med henne å gjøre. Hver gang hun forsøkte å krype opp på fanget hans, skjøv han henne bort og kalte henne djevelens barn.
Julie forstod ikke hvorfor faren alltid var så sint på henne, og kalte henne disse stygge ordene. Da hun spurte sin storesøster Anne om dette, ble søsteren mørk i øynene og svarte at det fikk hun finne ut av selv. Anne freste mot henne og ropte høyt: "En dag vil sannheten komme for en dag og da må du stå til rette for din ondskap".
Julie løp ned i hagen og gjemte seg i et hulrom i det store eiketreet. Dette stedet var hennes tilfluktsrom når redselen ble for sterk. Her kunne hun ligge i times vis og kjenne hjerte banke. Her var hun alene, ingen vonde ord å høre, her var hun bare Julie.
Denne dagen kjente hun tårene presse på.
Historien vil fortsette senere.
